Hvem blir det neste Kodak i byggebransjen?

McKinsey 2015

Alle kjenner historien om gigantiske Kodak som gikk konkurs, med digital kamera godt gjemt i kjelleren prøvde man å undertrykke teknologien. I dagens byggebransje skjer det mye, men vi henger langt bak de fleste andre bransjer. Dersom man ser mot McKinsey sine rapporter fra 2015 vises det at byggebransjen ligger på nest sisteplass, rett over “Agriculture and hunting” på Digitalisering. Henger vi da med?

Vi har noen faggrupper som er mer utsatte enn andre, og det er helt klart at vi har mye å lære fra andre bransjer. Standardisering og det å redusere mennesketimer er en utfordring vi har prøvd å løse lenge. Utfordringen foruten kostnader, er temaet ferdigstillelse av byggeprosjekter. Vi sier bygget er ferdig, men faktum er det dessverre at vi svært sjelden fullfører i tide, og det er ofte altfor mange feilleveranser.

“It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent. It is the one most adaptable to change.”

-Charles Darwin

Ingen alternativ tekst tilgjengelig for dette bildet

Ser man på timeantallet man bruker på verdiskapende aktiviteter, er skillet mellom gjennomsnittet veldig stort, og det ser dessuten til å ha en negativ trend. I slike tider er det disrupsjonen som kommer frem.

ITB rollen har kommet for å prøve å løse problemet med bygg som ikke fungerer med en gang, ha “eierskapet” eller tildele eierskapet til de ulike tekniske aktørene da det gjerne er 2-15 fag involvert på enkelte tekniske komponenter. Dersom man hadde løst standardiseringen hadde vi kanskje klart oss uten dette årsverket på enkelte prosjekter. Men jeg er personlig enig i at ITB rollen er nødvendig og besparende i dag, spesielt der byggherren kontraherer aktører etter en standard totalentreprise.

“ITB-koordinatoren er gjerne ikke løsningen på lang sikt. Det blir som å øse en synkende båt istedenfor å reparere hullet”

Jeg har sett på en bransjer jeg holder veldig kjær, men frykter vil ha en stor utfordring i fremtiden på grunn av digitaliseringen som kreves, samt forventning til ny teknologi og stadig enklere brukergrensesnitt

Er SD-anlegget tid forbi?

På tidlig 90- tall måtte man virkelig jobbe hardt for å få et SD-anlegg inn i ett bygg. Eier av bygget måtte forstå hvorfor dette var et behov. Heldigvis kom det noen linjer i TEK’ene som beskrev at byggene skulle styres energieffektivt og da var SD-anlegget helt selvsagt i større bygg.

Tidligere var ett fungerende SD-anlegg helt avgjørende for om et bygg var energieffektiv og jeg har selv vært med å spare 30 til 40 % på enkelte bygg som ikke hadde SD-anlegg.

I dag har de tekniske anleggene blitt mer og mer stand-alone. Ventilasjonsanlegget leveres i dag som oftest med internautomatikk, og man har til og med anerkjente undersentraler i internautomatikken. Argumentet om fleksibilitet er derfor helt borte. Videre kommer Varmeanleggene med ferdig automatikk, og dette fungerer også helt stand-alone, og da gjerne med flere funksjonaliteter enn det SD-anlegget hadde, og der man har vannmengder fra pumper, eksisterende temperaturføler på pumper osv.

I dag leverer man mye dobbelt på komponentnivå, og hvorfor er det slik? Vi er nødt til å forenkle, men skorter det rett og slett på kompetansen til aktørene? Etter en befaring på et næringbygg kom jeg over denne løsningen som er dessverre ikke uvanlig. Dette er en rehab. som er gjort for 2 år siden.

Ingen alternativ tekst tilgjengelig for dette bildet

Her er det levert 3 ulike systemer som ikke snakker sammen, og dette er gjort for å “spare” penger.

Det er et system som styrer ventilasjonanlegget, et eget stand-alone system som styrer kjølebaffler, SD-anlegget overvåker og radiatorer er styrt manuelt. Dette kan også styres og stilles justerbart settpunkt på samtlige, så lurer du på hvem brukerene trykker på? På befaring kjølte vi, stengte ventilasjon og hadde full guff på radiatorerne.

Det er ikke ett uvanlig syn, og jeg mener at når vi som bransje gjør dette, har vi feilet.

Jeg kommer fra SD bransjen og har jobbet med SD-anlegg i 12 år og er en SD forkjemper i blodet, men det betyr ikke at jeg på død og liv skal kjempe for utdaterte protokoller som krever ekstremt mye ingeniør tid som igjen blir kostbart. Det betyr at jeg kjemper for energieffektive bygg som skal styres riktig, og på den måten blir de smarte. Og det er akkurat slike løsninger som gjør at man velger å bygge på en smart måte.

Jeg har tidligere styrt pumper og varmeanlegg på SD-anlegg, men etter å ha sett hvordan de nye stand-alone anleggene fungerer, forstår jeg ikke at vi fortsatt tillater at hele pumpeautomatikken kobles ut, og erstattes med kontaktorer som slår inn og ut med en “smart alternering” ved tvillingpumper? Hvorfor tar vi inn ekstra følere når vi allerede har mange følere vi kan «snakke» med?

Svaret kan være fordi vi har for mange protkoller og gatewayer å forholde oss til til. Jeg var lenge forkjemper for BACnet og har tatt sertifisering på tyskengelsk, men tiden har gått fremover og det har ikke BACnet. Om man ser på “Smart by powerhouse” sier man implisitt at for å nå nivå 3 er det kun åpne API og IT må kompensere for manglende sikkerhet. Er det da riktig å prøve å rette på BACnet eller bør man da gå over til ett standarisert IT språk?

Det siste året har jeg jobbet med mange smarte prosjekter, blant annet Atea sitt smarte bygg i Stavanger. Her han man sett på eiendomsbransjen som en meget viktig aktør, men med mange lukkede protokoller. Man valgte her å standarisert seg på IP og åpen API på toppnivå. Dette gjorde at de leverandørene som var tiltenkt jobben ble skiftet ut for å få inn noen som ønsket å være med på dette. Dette synes jeg også er veldig rart, hvorfor ønsker man ikke å være på denne endringen?

Med flere og flere standariserte systemer blir SD-anlegget i grunn ett SCADA/Toppsystem (Supervisory Control And Data Acquisition). Det vil si en plass for å visualisere data og behandle data som fører til “big data” og maskinlæring.

Ingen alternativ tekst tilgjengelig for dette bildet

Når det gjelder brukervennlighet, oversiktlighet, intuitiv brukeropplevelse, mobilvennlig mv., kan man selv bedømme svaret basert på bilde på venstre side som er hentet fra kravspesifikasjon til en kommune.

Data som er i SD-anlegget er også de viktigeste data man har i ett bygg for energi og inneklima. Dette er også data man trenger å lese/skrive til dersom man skal kutte ut doble kompoenter, samt for å ha mulighet til å bruke smart office slik at brukerene kan være i fokus.

Når man ser videre på selskaper som Google, Amazone, Microsoft, Atea, Telenor, mfl. er det selskaper som er i en helt annen klasse når det gjelder data og visualisering. Her er det egne avdelinger som jobber kun med visualisering og hvordan vi skal forstå data uten å ha kunnskapen. Hvordan vil IT påvirke denne bransjen? Blir SD spist opp? Blir det samarbeid? Eller blir det en kamp i ulike retninger?

Kompentansen som SD ingeniørene har mener jeg er helt unik! Hvem i byggebransjen har en så tverrfaglig kompetanse, som må forstå hva alle de andre tekniske fagene gjør for å sy dette sammen? Om jeg hadde vært byggherre hadde jeg ansatt SD ingeniørene 10 av 10 ganger! Jeg gjorde det faktisk selv når jeg var teknisk forvalter. Jeg har stor tro på at kompetansen her vil være en driver for innovasjon, men kanskje som støttespillere, byggherre og rådgiverkompetansen.

Hvem tror du blir den neste Kodak i byggebransjen?