Er 2021 året vi går fra ord til handling,og fra pilotprosjekter til volum?

Tommy Hagenes, Energy Control og Proptech Bergen og Roar Smelhus 6CST, Home Workspace og Proptech Bergen

I en artikkel i TU 30.12.20 sier Guro Hauge, fagansvarlig bygg og materialer i Zero, at byggenæringen nå er en bestiller av løsninger, og hun utfordrer regjeringen til å stille klimakrav både i teknisk forskrifter, nasjonal transportplan og som byggherre. Omtrent samtidig, 28.12.20, har teknologi- og bærekraftsdirektør i IKT- Norge Mali Hole Skogen en god artikkel i Tidens Tegn som bilag til Finansavisen. Hun påpeker at det er godt vi har trent på omstilling i 2020, for i 2021 kommer det store samfunnsomveltninger fra EU. Spørsmålet er imidlertid om Norge vil koble seg på, så langt er det mye som tyder på at vi fortsetter å utsette viktige politiske strategier og handlingsplaner. Sist i klimameldingen som ble sluppet 07.01.21 hvor BAE knapt er nevnt, og hvor tilbakemeldingene fra miljøfagfolkene er kritiske til det meste annet enn at CO2- avgiften tredobles mot 2030. Uavhengig politisk handling i Norge, er vi påvirket av det som skjer internasjonalt og i EU. I 2021 trer EU’s taksonomi i kraft, dette er et klassifiseringssystem med kriterier som bestemmer hvorvidt en aktivitet kan anses som bærekraftig eller ikke. Taksonomien vil gjøre det enklere for investorer å skille mellom bærekraftige investeringer og investeringer som ikke er bærekraftige. Det er ingen tvil om at dette vil skape tillit i markedet for grønn finans, samt hindre grønnvasking som er et stort problem i næringen i dag. Vi ser vel også flere tegn på at flere av CFO’ene nå har skjønt hva bærekraft dreier seg om, og at kampen internt i selskapene om «å regne prosjektet hjem» blir stadig enklere når også de to andre dimensjonene i bærekraften får sin rettmessige plass.

Ikke mange dager inn i 2021, kommer DNB Bank ASA med bærekraftsretningslinjer for Næringseiendom, med sine nye vilkår for finansiering. Disse trer i kraft 01.01.21 med rapportering fra 2022 på 2021 tall. Bærekraftsretningslinjen er utviklet for å informere eksterne og interne interessenter om viktige risikoer DNB vurderer når de gir finansiering til kunder i bransjen. Dokumentet bygger på DNB ASA’s prinsipper for samfunnsansvar, og gjenspeiler DNB’s strategi innen sektoren. I retningslinjen beskrives sentrale bærekraftrisikoer, forventninger til kunder, samt tilnærming til risikovurdering. Bankens forventninger til kundene er ambisiøse, og endelig ser vi det DNB bank har sagt i mange år faktisk blir stilt som premiss og vilkår.

Skrivet som nå går ut til byggherrer er veldig inspirerende synes vi. Mange av vilkårene er imidlertid en selvfølge for våre partnere på Proptech Bergen. Grunnen til det er at vi har praktisert dette lenge, men vi antar at 90 % av byggene der ute vil slite med å tilfredsstille kravene, og det selv om det ikke er så mye som skal til. Vi synes mange av vilkårene er interessante, men i denne sammenheng har vi merket oss disse spesielt;

·        Krav til årlig måling og rapportering av energiforbuk

·        Kontinuerlig målsetning om forbedring

·        Rehabilitering istedenfor riving

Momentene har vært et viktig bakteppe for det vi har jobbet med på Proptech Bergen, og det er ganske enkelt å komme i gang.

Proptech Bergen verktøykasse

For å løse dette må vi få oversikt over data, derfor startet vi et initiativ sammen med Innovasjon Norge for 1 år siden. Prosjektet vi initierte gikk ut på å utvikle en «dashboard» løsning for alle bygg til en pris på linje med spotify. Før vi finner de riktige verktøyene trenger vi en verktøykasse, og gjennom denne kan vi alltid velge den beste av teknologien. Den beste teknologien utvikles gjennom testing i bygg i bruk, og det er jo nettopp det vi har gjort på Proptech Bergen fra dag 1. Her har vi utviklet en «living lab», og de beste teknologiene tar vi med oss til våre prosjekter gjennom en «as a service» leveranse til de ulike gårdeierne, og deres eiendommer.

Åpne energidata

I 2019 startet utrulling av smarte målere, noe vi forventet skulle bli et unikt verktøy for energiledelse, slik at ikke bare de største og nyeste byggene våre kunne få slik tilgang. Vi vet at 80 % av bygningsmassen skal bestå i 2050, og da må vi også få med oss eksisterende bygningsmasse. Smarte målere hjelper i dag strømselskapene til å enkelt dele informasjon om målerstand, noe som gjør det enklere å overføre kunder mellom ulike selskaper. Det gir deg også mulighet til å se hvor mye energi du bruker per time. Dette er i dag forsinket data, det vil si at du får se energiforbruket ditt i dag, i morgen. Så selv om smarte målere kun samler data hver time i skyen, har det gitt oss “et sugerør” for den virkelige verdien. Alle målere har fått en HAN-port. HAN står for “Home Area Network” og kan enkelt gi oss detaljert data om alt som skjer på bygget. Det som er spesielt interessant i denne omgang er strømforbruket i sanntid, altså effekten vi tar ut. Ved å bruke disse dataene kan vi drive effektiv energiledelse, og det er en fin start for alle bygg.

Forsikringsbransjen kommer

Vi er nå spent på når forsikringsbransjen kommer etter. Vi får mange henvendelser fra denne bransjen, og opplever at de sitter ytterst på stolen når det gjelder teknologi og bærekraft. Sensorer som detekterer vannlekkasjer har vi snakket om tidligere, og vi synes det er rart at det ikke er påbud på sensorer i alle eksisterende bygg på samme måte som i nybygg. Bare tenk alle kjøkkenkroker, vanndispensere som står der ute, og sjansen for noe feil på en av de er stor. Konsekvensen ved et tomt bygg er mulig å se for seg, og hva kunne skjedd gjennom en ny lockdown for korona om bygg står ubevoktet i 14 dager? Forsikringsbransjen og takstforeningen har også gode tall, 60 % av alle skadene er nemlig vannrelaterte, og dette koster oss 3,6 mrd. Kroner årlig. Man kan kjøpe mange sensorer for denne summen.

Stortingsvalg i 2021

For oss som har jobbet med disse temaene noen år, kommer byggherrens vilkår til oss som en etterlengtet glede. Det er nok mange i næringen som ser med forventning på hva som snart kommer av reelle krav fra politisk hold. Vi har en betydelig vei å gå når det kommer til energieffektivisering i eksisterende bygg, men ikke minst når det gjelder sirkulær økonomien. I følge Circular Norway er Norge 2,4 % sirkulære, og det er ikke mange år til 2030 hvor vi må se store fremskritt. Det blir for mye prat, dobbelt moral og grønnvasking i dag, kanskje trenger vi et regjeringsskifte høsten 2021 for å få den farten vi trenger fra vår politikere.

I 2021 vil man ikke lengre kunne grønnvaske bedrifter, nå kreves det handling!

‍