Hva betyr egentlig sensor data og hvordan analysere dette?

Hvorfor alle disse sensorene?

Det har kommet en storm av sensorer på markedet. FM-aktørene og gårdeierene er blitt flittige brukere. Det leveres ofte multisensorer som måler 3-12 verdier, men bruker vi alle dataene vi samler riktig? Hvordan gir det deg innsikt?

For å analysere data, er forståelsen av verdiene viktig og det å sette seg inn i hvordan man analyserer innsamlet data

I denne artikkelen har jeg tenkt å gå inn 3 ulike nivåer av analyse samtidig som jeg ønsker å ta opp de viktigeste sensorene, hva de faktisk måler og hvordan vi kan gjøre nytte ut av målingene.

Når vi først har startet et sensorprosjekt, er det selvfølgelig viktig med data over tid og man må ha ett grensesnitt som gjør det enkelt å se historikken med god tidsakse da det er historikken som er mest interessant, ikke nåverdier.

Første del av analysen er å se på de ulike verdiene for seg selv. Hvor høyt er Co2-nivået (Co2 blir forklart lengre nede) i møterommet, hvor høy temperatur har vi i arbeidssonen og er det mye støy i fellesarealene?

Andre del av analysen er å fremstille og sammenstille data. Data alene kan gjerne se normalt ut, men det er først når man fremstiller dette sammen det kan få en viktig betydning. Det var unormalt høyt desibelnivå i møterommet samtidig som Co2 og VOC var skyhøye, kan det ha vært ett “unormalt” møte med høyt arbeidsnivå?

Tredje del av analysen er at dette skal gjøres automatisk, basert på regler og selvlæring, som igjen er maskinlæring. Data må finne deg som bruker, man skal ikke være avhengig av å oppsøke et system. Som jeg skrev i tidligere artikkel under kan man integrere sensordata i systemer man allerede bruker som f.eks. et FDV system.

Sensordata

Vi har fått mange ulike sensorer de siste årene, men hva betyr det egentlig for analysen vår?

Arbeidstilsynet og bestilling 444 har noen retningslinjer på hva som er grunnlaget for ett godt inneklima, men den er ganske rund i kantene og det er også rom for tolkning.

I følge 444 skal vi i lett aktivitet ha en temperatur mellom 19 og 26 grader. 19 grader vil nok oppleves kaldt for mange, og 26 grader vil gjerne oppleves som tung luft, selv om luften er god, den er bare varm.

Er inneklima viktig? Med fokus på Well standard (blir forklart i en senere artikkel) som kommer for fullt til Norge, den handler om “wellness” og at brukerene av bygget skal ha det bra. Samtidig vet man at det er god økonomi i produktive brukere, dette er kanskje en av grunnen til at sensorikk har blitt så populær.

Direktør for BI i Stavanger, Dr. scient Ragnhild Wiik, har gjennomført et omfattende forskningsprosjekt hvor hun fant at et godt innemiljø kan øke produktiviteten med minimum 3 prosent. Dette gir store utslag på bunnlinja.

Temperatur kan være en subjektiv følelse, noen trives i 18 grader, enkelte skal ha 26 grader. Arbeidstilsynet 444 anbefaler 22 grader som kan være greit å ta utgangspunktetet i. Varm luft vil ofte kjennes tung og dårlig. Dette skyldes antakelig både en direkte innvirkning på slimhinnene og økende avdampning og mikrobiologisk aktivitet ved forhøyet temperatur.

Co2 står for Karbondioksid og er gjerne den mest vanlige sensoren som brukes på luftkvalitet. Co2 dannes av stoffskiftet i kroppen og finnes i luften vi puster ut. Flere studier viser sammenhenger mellom høye konsentrasjoner av CO₂ i inneluft og helseplager som hodepine og slimhinneirritasjon, nedsatt arbeidskapasitet og mistrivsel. Grenseverdi på skoler og kontorbygg er gjerne på 800-1000 ppm, og Folkehelseinstituttets sin norm er på 1000 ppm. Co2 reagerer raskt på mennesker, og man ser i noen tilfeller at sensorikkselskaper klarer å bruke Co2 sensor for tilstedeværelse og analyser av bruksmønster.

Luftfuktighet skal helst ligge på rundt 20-40 %. Vi mennesker har ingen sans for om fuktigheten er på 20 eller 40 % og derfor kan sensorer være viktig. Hver voksen person avgir ca. 40 gram vann pr. time i utåndingsluften og er selv en “luftfukter”. For høy luftfuktighet inne fører svært ofte til kondens og fuktskader og/eller økt tendens til muggsoppvekst, bedre vilkår for husstøvmidd, og mer avgassing fra diverse materialer. Lav fuktighet derimot er et stort problem på vinterstid. Når vi varmer opp den kalde og tørre uteluften kan den resultere i at man bli mer utsatt for sykdom og ha høyere infeksjonsfare. Man kan oppleve tørre slimhinner, tørre øyne og tørr hud. Mange får også problemer med statisk elektrisitet.

Radon er i følge WHO (World Health Organisation) den største risikoen for lungekreft etter røyking, og man antar at 3-14 % av alle som får lungekreft i et land skyldes Radon. Prosenten avhenger av land, og hvor utbredt det er. Tiltaksgrensen på Radon er på 100 Bq/m3, og sjansen for lungekreft øker med 16 % med hver 100 Bq/m3 økning. På bygg man har Radon er det enkle tiltak som må gjøres, og der man har ventilasjonsanlegg er det å være bevisst og styre ventilasjonsanlegget etter Radon og mennesker i bygget en god løsning. Radon kan også da brukes som en av faktorene til at ventilasjonsanlegget ikke går, da man ser en markant økning når ventilasjonsanlegget stopper, eller at vi har for dårlig luftutskifting.

VOC står for flyktige organiske forbindelser, eller totale flyktige organiske forbindelser (TVOC). Dette er gjerne gasser vi kan lukte. Denne sensoren har ikke helt slått an tidligere, og noe av grunnen til det er nok at vi ikke får vite hvilken gass som slår ut, bare at vi har en høy verdi. Men i den siste tiden når historikk og data er i fokus, har VOC sensoren blitt en viktig komponent. Som nevnt i tidligere artikkel om datadreven drift har man sett store korreleringer mellom ventilasjon som stopper og en økning av VOC som kan gi indikasjon på feil. Videre kan man bruke historikken før og etter oppussing, er det brukt riktig maling? Er møblene som bestilt?

PM sensorene kommer for fullt fremover, og det blir spennende å se hva den kan gjøre for næringsbyggene våre. Partikkelmåling mener man blir en viktig indikator for å måle støv og partikler i næringsbygg. Jeg tror denne sensoren vil bli en viktig brikke for å skifte ut filter basert på tilstand og ikke kalender, der man kan bruke differansetrykk over filter samtidig som man har kontroll på inneklima og kan verifisere partikkel innkomsten dersom man velger å utsette filterskift.

Desibel sensorer har kommet inn på skoler for å sørge for riktig læringsklima. Støy er en vanlig årsaksfaktor for nedsatt hørsel, øresus, stress, muskelspenninger, dårlig trivsel og kan bidra til nervøsitet, blodtrykksøkning, hodepine og søvnvansker. Støy i arbeidssituasjoner, så som skoler og barnehager, kan bidra til redusert produktivitet og læring . Det kan også føre til heshet, hoste og stemmeslitasje hos personalet. Undersøkelse i noen skoler viser at over 70 prosent (gjennomsnitt ca. 50 %) av elevene er plaget av støy, men at den mest plagsomme støyen kommer fra medelever. Desibel sensorer kan også brukes for å verifisere at tekniske installasjoner ikke lager mer støy enn prosjektert, samtidig som vi kan bruke sensorene til å kontrollere endringer i støy som kan relatere seg til problemer med teknisk utstyr. Her pågår det mye forskning, og det blir spennende å følge med på utviklingen.

Lux sensor måler hvor mye lys vi har ved sensoren. Forskning viser at melatoninproduksjonen øker ved lave lysnivåer og i mørke, mens kortisolproduksjonen øker ved høye lysnivåer. For lite lys kan gjøre oss lettere deprimerte, særlig i vinterhalvåret (SAD – Seasonal Affective Disorder). I helsevesenet har lysterapi lenge vært brukt for å redusere effektene av årstidsrelaterte lettere depresjoner. De mest positive effektene med hensyn til menneskers våkenhet, velvære og produktivitet oppnås ved nivåer over 300 lux på vegger ved en horisontal belysningsstyrke på 500 lux på bordet der vi arbeider. Dersom det ikke er automatisk lysstyring kan en lyssensor også si noe om når rommene er aktive, om man glemmer å slå av lys i større soner og kan være en bidragsyter til lette energiledelse tiltak.

Trykknapper er det gjerne Disruptive Technologies som er mest kjent for. Trykknappene krever litt kreativitet for å få brukt de riktig. På Proptech Bergen har vi brukt dette for inn/utsjekking av gjester, komme seg inn i lokalet i åpningstider, melde feil til kantine, renhold, drift og sitemanger. Som nevnt tidligere må dette inn i systemet man bruker for å få full effekt. Vi koblet det videre mot Google home som også sa ifra verbalt at feil var meldt fra brukerne av bygget.

En viktig faktor for populariteten av sensorer er kreativiteten som gjør at data betyr så mye mer. Bruk en temperatursensor ved pulten og man får plutselig en indikasjon om noen sitter på plassen. Bruk samme sensor på pumper og man kan lage en enkel algoritme som sier noe om pumpen går eller står.

-En sensor kan være mye mer enn bare verdien, vi må bruke dem smart og sammen med andre data.

Denne artikkelen er ment som en grunnleggende innføring, håper den gjorde nytten for noen. Jeg skal prøve å oppdatere den med flere sensorer, kom gjerne med tilbakemelding og ønsker om flere sensortyper, så skal jeg oppdatere.

‍