Handelsbygget er fra 1996, men rehabilitert og betydelig oppgradert i 2016. Med enkle grep har Christine Kahrs likevel klart å redusere energibruken med 25 prosent.
– Ved hjelp av EC Dashboard og sensorer fra Airthings har vi styrt pådraget til ventilasjonsanlegget basert på faktisk behov. Dette enkle grepet har ført til en umiddelbar reduksjon i energibruken på 25 prosent, sier CEO i Paal Kahrs Eiendom, Christine Kahrs.
Bygget hun snakker om er Biltemas butikk i Godvik, som hun eier. Selskapet har over flere omganger oppgradert eiendommen, blant annet har de etterisolert taket og montert en luft til vann-varmepumpe, som Kahrs forteller at da den ble montert, så var det den største av sitt slag i Norge. I praksis er dermed bygget nærmest for et nybygg å regne.
– Jeg har vært opptatt av å gjøre bærekraftige investeringer i bygget, sier Kahrs, som i mange år også satt i styret i Norsk Eiendom og som leder for og medlem av Ressursgruppe byutvikling i Bergen Næringsråd. Sammen med Tommy Hagenes i Energy Control har hun gått gjennom bygget og sammen har de gjort de første grepene for å energioptimalisere bygget. Bygget er blant annet 3D-skannet for å få full kontroll over arealer, og sammen med IoT-sensorer har det gitt full kontroll over teknikken i bygget. Alt har blitt koblet opp mot EC Dashboard, hvor Kahrs kan følge energibruken fra sekund til sekund.
– Jeg har fått et tilbud på montering av solceller på taket, men å redusere energibruken er det beste og billigste tiltaket man kan gjøre. Per nå så har jeg redusert daglig energibruk med cirka 250 kWh. Med en strømpris på fire kroner, så er det 1000 kroner spart daglig, sier Kahrs. Hagenes forteller at store handelsbygg, såkalte BigBoxes, svært ofte driftes som om butikken er full av folk 24 timer i døgnet.
– Det er ikke “Black friday" med fullt hus på Biltema hver dag. Veldig mange handelsarealer styres likevel som om det skulle være “happy hour” hver eneste dag. Det er det selvsagt ikke og med mer aktiv styring av ventilasjonen kan de spare betydelig med energi, sier Hagenes.
Utfordringen med mange av de tiltakene man som huseier gjør i egen bygningsmasse, er ifølge Kahrs, at det er eier som tar investeringskostnaden, mens det er leietakerne som sitter igjen med fordelen og de reduserte energikostnadene.
– Det er mye av grunnen til at det grønne skiftet fortsatt går sent i eiendomsbransjen. Mange eiendomsaktører er ikke interessert i å ta kostnader som de ikke får en gevinst av selv, sier Kahrs. En løsning på dette kan være en såkalt Miljøavtale. En miljøavtale er en tilleggsavtale til selve næringsleiekontrakten, og har som formål å heve miljøstandarden til leieobjektet/eiendommen ved å øke eiendommens energieffektivitet, forbedre ressursutnyttelsen og redusere utslipp/avfall ved drift og vedlikehold av eiendommen.
Normalt er det gårdeier som bærer de økonomiske kostnadene ved miljøtiltakene. Samtidig legger miljøavtalen opp til at leietakeren betaler et årlig tillegg i leien (basert på eiendommens fordelingsnøkkel dersom det er flere leietakere). Bidraget baseres på investeringskostnaden, en avtalt rente, samt tiltakets økonomiske levetid (sistnevnte fastsettes av gårdeier). Til gjengjeld vil energitiltakene normalt føre til en reduksjon i leietakers årlige energikostnader. Hvis miljøtiltakene kun er til nytte for et mindre antall leietakere, er det bare disse som medregnes ved beregningen og fordelingen av det årlige tillegget. https://www.norskeiendom.org/publikasjoner/miljoavtalen
– Skal vi lykkes med å få en mer bærekraftig eiendomsbransje, må gårdeierne gå foran, samtidig som leietakerne må etterspørre og kreve energieffektive bygg. Miljøavtalen er et viktig og godt verktøy som regulerer hvordan slike investeringer kan gjøres, sier Kahrs.
